Årsmøte i Norsk Brunbielag

ÅRSMØTE i Norsk Brunbielag blir 1. april 2017 på Kløfta.

Sett av datoen!

Alle medlemmer oppfordres til å sende inn forslag til saker til møtet.

Så har du en idé, et problem, en klage, et ønske, et spørsmål, en drøm, en oppfordring, en utfordring eller et hjertesukk, ja så ta kontakt! Uansett om saken er stor eller liten. Den berører helt sikkert flere enn deg. Innspill sendes via kontaktsiden eller på epost.

Innkalling, forslag fra valgkomiteen og årsmelding vil bli sendt ut i forkant.

 

SICAMM 2016 – Lunteren, Nederland

SICAMM konferansen 2016 ble holdt i Lunteren i Nederland 20.-23. oktober. Her deltok 63 birøktere og forskere fra 17 land. Det norske brunbiemiljøet var godt representert med seks deltakere.
På programmet stod så mye som 30 innlegg og rapporter om brune bier. Temaene var varierte og omhandlet alt fra ulike erfaringer med verneområder, status for brune bier i ulike regioner, regionenes arbeidsmetode, utvikling av varroaresistens og DNA-analyse av bier.

SICAMM står for Societas Internationalis pro Conservatione Apis melliferae melliferae, og er den internasjonale organisasjonen for bevaring av det vi kaller for brune bier, Apis mellifera mellifera.
Organisasjonen ble grunnlagt i 1995 i Lund i Rogaland som en sammenslutning av alle europeiske raseklubber for brune bier. De grunnleggende land var Sveits, Østerrike, Tyskland, Danmark, Norge, Sverige, Storbritannia og Polen. Siden den gang har flere land kommet til. I dag består SICAMM av organisasjoner fra 17 europeiske land, fra Norge til Sør-Frankrike, fra Irland til Russland.

Mer info om brune bier og SICAMM finner du her: www.sicamm.org

b2ap3_large_sicamm-2016-lunteren-gruppenbil_20161025-061108_1

Fotograf: Jürg Vollmer

Kriterier for gemytt mm.

 

Gemytt. Her følger vi en firdelt skala som har vært brukt i Norge i mange år og som ble diskutert på årsmøtet i NBBL 2016. I forhold til skalaen som brukes av Norges Birøkterlag i Smart Bees-programmet, er røyk tatt bort.

Karakter 1: Bifolket viser en sterk forsvarsreaksjon på å bli stelt, eller biene stikker uten å bli forstyrret.

En slik reaksjon kan ventes også av ellers rolige bifolk, hvis de har blitt utsatt for dårlig behandling eller store inngrep i løpet av foregående uke. Forsvarsreaksjonen henger også sammen med vær og vind og tidspunkt på dagen. Vær obs på at biene også reagerer på et kommende uvær. Dessuten om birøkteren er svett eller ikke. Bedømmelsen bør derfor gjøres under forhold som ikke virker unødig stressende.

Karakter 2: Enkeltbier angriper og stikker under vanlig stell

Karakter 3: Biene kan stelles barhendt uten å stikke (det er lov å gni dem inn med gras)

Karakter 4: Biene kan stelles uten beskyttelsesutstyr, uten at biene truer eller stikker.

 

Svermetreghet.

Karakter 1: Sverming til tross for god plass.

Karakter 2: Sterk svermetrang. Selv om bifolket har god plass, vil det sverme. Sverming kan bare forhindres ved oppdeling eller annen sterk manipulasjon

Karakter 3: Liten svermetrang. Noen svermeceller med egg eller larver, men ellers ikke tegn til snarlig sverming. Svermelysten forsvinner ved fjerning av svermeceller og utvidelse av plass.

Karakter 4: Ingen svermetrang. Ingen svermeceller med egg larver eller pupper.

 

Nettoutbytte = honning – fôr

Dette påvirkes av trekkperioder og værforholdene under trekk, samt bienes energieffektivitet. Her satser vi på en relativ skala eller indeks, der den enkelte kube bedømmes ut fra gjennomsnittet for bigården. Som honningutbytte regnes det som er slynget fra kubene. Som fôrsukker regnes den mengde kubene har tatt til seg.

Vi ønsker da å få oppgitt honningutbytte og fôrforbruk (oppgi sukker eller ferdigfôr) for de kubene det leveres prøver av – og for bigården som helhet.

Referat fra styremøte 6. feb. 2016.

Kartleggingsarbeidet har hittil dreid seg mest om vingemålinger. Det er enighet om at det er bruksegenskapene hos biene som er viktigst. Det er disse vi avler på. Vingemålinger er bare et hjelpemiddel for å luke ut krysninger. Det er nå tatt i bruk en kombinasjon av 4 indekser som gjør at krysninger kommer tydeligere fram.

Også kommende sesong tilbys vingeanalysene gratis til brunbirøktere. Men det kreves nå at det samtidig sendes inn data på adferdsegenskaper, det vil si om biene er/har

-liten stikkelyst

-svermetrege

-godt honningutbytte

-lavt forbruk av fôr

-rolige

-tolerante mot varroamidd,

i den grad egenskapene er registrert. Annet, som birøkteren har lagt merke til, kan også ha verdi.

Nye pareplasser. Bastøya i Vestfold skal testes til sommeren. Vi har også endt søknad om å få bruke øya Midtre Bolærne i samme fylke.

Hjemmeside, medlemmer og kontakter. Det er ønske om å få ny logo, et fint bilde av en brunbie. Likedan få inn et billedgalleri. Norges Birøkterlag har ikke hatt noen lenke til vår hjemmeside og det må det gjøres noe med.

Norsk Brunbielag har nå 45 medlemmer fra hele Sør-Norge. Laget har også kontakt med en rekke brunbirøktere som (ennå) ikke er medlemmer. Oppgaver fra medlemmer og kontakter tyder på at det i alt er ca 3500 brunbifolk i Norge. Men mange, kanskje så mye som halvparten, kan være krysninger som må sjaltes ut i avlsarbeidet.

Avlsopplegg. laget satser på at medlemmene driver et avlsarbeid på sine steder rundt om i landet og støtter opp om det ved å

-gjennomføre testrunder på bruksegenskaper

-støtte for opprettelse av parestasjoner

-arbeide for vernesoner rundt faste avsidesliggende bigårder der det satses på bigårdsparing, og der vandrebirøkt skaper problemer

Testprotokollen skal gå over 2 år for å kunne selektere effektivt for svermetreghet. Vi vil legge oss på 5 dronninger til de som blir testbirøktere, for å kunne få med oss også noen av de som ikke har så mange kuber.

Årsmøtet. Dato for møtet blir 16. april og stedet i området Sola – Sandnes – Stavanger. Årsmøtet vil være åpent for alle interesserte.