Referat fra Årsmøtet i Norsk Brunbielag

Her kan du lese referatet:

Referat fra Årsmøte_2017

Advertisements

Årsmøte i Norsk Brunbielag

ÅRSMØTE i Norsk Brunbielag blir 1. april 2017 på Kløfta.

Sett av datoen!

Alle medlemmer oppfordres til å sende inn forslag til saker til møtet.

Så har du en idé, et problem, en klage, et ønske, et spørsmål, en drøm, en oppfordring, en utfordring eller et hjertesukk, ja så ta kontakt! Uansett om saken er stor eller liten. Den berører helt sikkert flere enn deg. Innspill sendes via kontaktsiden eller på epost.

Innkalling, forslag fra valgkomiteen og årsmelding vil bli sendt ut i forkant.

 

SICAMM 2016 – Lunteren, Nederland

SICAMM konferansen 2016 ble holdt i Lunteren i Nederland 20.-23. oktober. Her deltok 63 birøktere og forskere fra 17 land. Det norske brunbiemiljøet var godt representert med seks deltakere.
På programmet stod så mye som 30 innlegg og rapporter om brune bier. Temaene var varierte og omhandlet alt fra ulike erfaringer med verneområder, status for brune bier i ulike regioner, regionenes arbeidsmetode, utvikling av varroaresistens og DNA-analyse av bier.

SICAMM står for Societas Internationalis pro Conservatione Apis melliferae melliferae, og er den internasjonale organisasjonen for bevaring av det vi kaller for brune bier, Apis mellifera mellifera.
Organisasjonen ble grunnlagt i 1995 i Lund i Rogaland som en sammenslutning av alle europeiske raseklubber for brune bier. De grunnleggende land var Sveits, Østerrike, Tyskland, Danmark, Norge, Sverige, Storbritannia og Polen. Siden den gang har flere land kommet til. I dag består SICAMM av organisasjoner fra 17 europeiske land, fra Norge til Sør-Frankrike, fra Irland til Russland.

Mer info om brune bier og SICAMM finner du her: www.sicamm.org

b2ap3_large_sicamm-2016-lunteren-gruppenbil_20161025-061108_1

Fotograf: Jürg Vollmer

Kriterier for gemytt mm.

 

Gemytt. Her følger vi en firdelt skala som har vært brukt i Norge i mange år og som ble diskutert på årsmøtet i NBBL 2016. I forhold til skalaen som brukes av Norges Birøkterlag i Smart Bees-programmet, er røyk tatt bort.

Karakter 1: Bifolket viser en sterk forsvarsreaksjon på å bli stelt, eller biene stikker uten å bli forstyrret.

En slik reaksjon kan ventes også av ellers rolige bifolk, hvis de har blitt utsatt for dårlig behandling eller store inngrep i løpet av foregående uke. Forsvarsreaksjonen henger også sammen med vær og vind og tidspunkt på dagen. Vær obs på at biene også reagerer på et kommende uvær. Dessuten om birøkteren er svett eller ikke. Bedømmelsen bør derfor gjøres under forhold som ikke virker unødig stressende.

Karakter 2: Enkeltbier angriper og stikker under vanlig stell

Karakter 3: Biene kan stelles barhendt uten å stikke (det er lov å gni dem inn med gras)

Karakter 4: Biene kan stelles uten beskyttelsesutstyr, uten at biene truer eller stikker.

 

Svermetreghet.

Karakter 1: Sverming til tross for god plass.

Karakter 2: Sterk svermetrang. Selv om bifolket har god plass, vil det sverme. Sverming kan bare forhindres ved oppdeling eller annen sterk manipulasjon

Karakter 3: Liten svermetrang. Noen svermeceller med egg eller larver, men ellers ikke tegn til snarlig sverming. Svermelysten forsvinner ved fjerning av svermeceller og utvidelse av plass.

Karakter 4: Ingen svermetrang. Ingen svermeceller med egg larver eller pupper.

 

Nettoutbytte = honning – fôr

Dette påvirkes av trekkperioder og værforholdene under trekk, samt bienes energieffektivitet. Her satser vi på en relativ skala eller indeks, der den enkelte kube bedømmes ut fra gjennomsnittet for bigården. Som honningutbytte regnes det som er slynget fra kubene. Som fôrsukker regnes den mengde kubene har tatt til seg.

Vi ønsker da å få oppgitt honningutbytte og fôrforbruk (oppgi sukker eller ferdigfôr) for de kubene det leveres prøver av – og for bigården som helhet.

Referat fra styremøte 6. feb. 2016.

Kartleggingsarbeidet har hittil dreid seg mest om vingemålinger. Det er enighet om at det er bruksegenskapene hos biene som er viktigst. Det er disse vi avler på. Vingemålinger er bare et hjelpemiddel for å luke ut krysninger. Det er nå tatt i bruk en kombinasjon av 4 indekser som gjør at krysninger kommer tydeligere fram.

Også kommende sesong tilbys vingeanalysene gratis til brunbirøktere. Men det kreves nå at det samtidig sendes inn data på adferdsegenskaper, det vil si om biene er/har

-liten stikkelyst

-svermetrege

-godt honningutbytte

-lavt forbruk av fôr

-rolige

-tolerante mot varroamidd,

i den grad egenskapene er registrert. Annet, som birøkteren har lagt merke til, kan også ha verdi.

Nye pareplasser. Bastøya i Vestfold skal testes til sommeren. Vi har også endt søknad om å få bruke øya Midtre Bolærne i samme fylke.

Hjemmeside, medlemmer og kontakter. Det er ønske om å få ny logo, et fint bilde av en brunbie. Likedan få inn et billedgalleri. Norges Birøkterlag har ikke hatt noen lenke til vår hjemmeside og det må det gjøres noe med.

Norsk Brunbielag har nå 45 medlemmer fra hele Sør-Norge. Laget har også kontakt med en rekke brunbirøktere som (ennå) ikke er medlemmer. Oppgaver fra medlemmer og kontakter tyder på at det i alt er ca 3500 brunbifolk i Norge. Men mange, kanskje så mye som halvparten, kan være krysninger som må sjaltes ut i avlsarbeidet.

Avlsopplegg. laget satser på at medlemmene driver et avlsarbeid på sine steder rundt om i landet og støtter opp om det ved å

-gjennomføre testrunder på bruksegenskaper

-støtte for opprettelse av parestasjoner

-arbeide for vernesoner rundt faste avsidesliggende bigårder der det satses på bigårdsparing, og der vandrebirøkt skaper problemer

Testprotokollen skal gå over 2 år for å kunne selektere effektivt for svermetreghet. Vi vil legge oss på 5 dronninger til de som blir testbirøktere, for å kunne få med oss også noen av de som ikke har så mange kuber.

Årsmøtet. Dato for møtet blir 16. april og stedet i området Sola – Sandnes – Stavanger. Årsmøtet vil være åpent for alle interesserte.

Styremøte 24. november 2015

Situasjonen for brunbirøkt og –avl.

Generelt er det økende interesse for birøkt og mange nybegynnere ønsker seg brunbier, men i år har det knapt vært brunbidronninger å oppdrive på det åpne markedet.

De nordligste brunbirøkterne vi har kontakt med, er John Strøm på Hitra og Steinar Skaret på Smøla. John Strøm har nå overlatt kubene til andre. Vandrebirøkt med Krainere har skapt problemer med innkryssing, noe som er uheldig for begge parter.

Brede Berglund i Selje kommune, Sogn og Fjordane, har brunbier og melder om nybegynnere som også har begynt med disse. Parestasjon ved Selje kloster kan være en mulighet.

Jan Sigve Særsten fra Bømlo, Hordaland, rapporterer at det er ca 500 bifolk på Bømlo, alle brune. Men det kan ha vært problemer med innryssing av andre raser på grunn av vandrebirøkt. Avlsarbeidet knyttet til parestasjonen har stoppet opp på grunn av fare for spredning av midd og pærebrann.

Gunnar Andreassen i Vest-Agder har sine brunbier i området som grenser til Renavlsområdet. Han har drevet nybegynnerkurs og de nye birøkterne har startet med brunbier.

Helge Jakob Flakk i Birkeland, Aust-Agder, har brunbier som har unngått yngelråten.

Fra Treungen – Nissedal i Telemark har Peter Chr Rieber-Mohn og Olav A. Sønderland levert inn raseprøver av brunbier. Her er det store populasjoner med liten påvirkning av vandrebirøkt

Foreløpig er det få registrerte brunbifolk i Vestfold og Buskerud.

F. A. Joachim R. Nylén i Østfold har tidligere levert brunbier til vingeanalyser og drevet avlsarbeid dette året. Men det er vanskelig å finne parestasjon i rimelig nærhet. Biene er bedre enn sitt rykte i området sier han.

Stig Ingar Bredesen i Hedmark har levert prøver til vingeanalyse og drevet avl. Han bruker egen parestasjon.

De to profesjonelle brunbiavlerne, Sylvi Slettebø i Rogaland og Tor Erik Rødsdalen i Hedmark har begge levert dronninger i år, men på grunn av kaldt vær ble resultatet mindre enn ventet. Norges Birøkterlag har gjort avtale med 2 dronningavlere i tillegg som skal avle brunt neste år.

 

Vi har nå fått 7 nye medlemmer fra området i og rundt Renavlsområdet i Flekkefjordregionen. Etter hvert vil vi nok få høre nærmere om dem og biene.

 

Kartlegging.

Det er flere flaskehalser i dette arbeidet, både å nå fram til dem som driver med brunbier, få inn tilstrekkelig mange prøver på våren og få analysert dem tilstrekkelig raskt til at krysninger kan lukes ut før dronene gjør for mye skade og at det kan bidra i årets avlsarbeid.

Kriteriet for renhet basert på vingeindekser anvendes med skjønn når det gjelder lokalt avlsarbeid, der de beste, klasse A med både kubitalindeks og diskoidalvinkel i full orden fortrinnsvis brukes på dronesiden på parestasjon. Klasse B som har kubitalindeks stort sett på stell, men en del enkeltresultater med litt positiv vinkel kan være gode å avle på når egenskapene ellers er gode.

Resultatene meddeles Norges Birøkterlag som driver et sentralstyrt avlsarbeid. Hittil har bare Sylvi Slettebø og Tor Erik Rødsdalen avlet brunbidronninger for Norges Birøkterlag. Neste år vil også Jens Martin Nybøle og John Gustav Almgren delta i dette arbeidet.

 

Avlsprogram.

Laget tar ikke sikte på å ha eget sentralstyrt program, men vil støtte opp om lokalt avlsarbeid. Dette gjøres gjennom kontakt og formidling av godt avlsmateriale (eggtavler) og ved å sjekke mulige pareplasser. Neste sommer skal det prøves en pareplass på Bastøya i Oslofordområdet ved å sjekke om paringene fører til reint avkom. Dette kan også gjøres andre steder i landet.

Ved planlegging av avl er det slik at seleksjonen først og fremst bør skje på dronesiden. Dronene  bør sjekkes for å unngå at det brukes krysninger til dette formålet. Det bør avles døtre fra mange mødre til paring for å unngå for stor reduksjon av genetisk mangfold.

Ved utveksling av avlsmateriale, ble det foreslått en pris på 500 kr pr eggtavle.

Bjørn har loddet stemningen for et kurs i kunstig inseminering av bidronninger. Det er nå 8 interesserte, så det arbeides videre med planene.

 

Økonomi.

Det er ikke sendt ut krav om innbetaling av kontingent i år og derfor ikke så mange som har betalt. Dette skal nå gjøres. Ellers har vi fortsatt til gode midler fra Genressurssutvalget, nå Norsk institutt for bioøkonomi, som ikke er brukt opp og søkes utbetalt, evt. overført til neste års budsjett.

 

Årsmøtet 2016.

Dette legges med nærhet til Reinavlsområdet i Flekkefjordregionen fortrinnsvis på et sted med enkel adkomst fra resten av landet (Stavanger – Sola).

 

Eventuelt.

Årsmøte i Nordbi, Sverige, blir 4. – 6. mars

SICAMM 2016 blir i Luteren i Nederland 20. – 23. oktober

Årsmøte i Norges Birøkterlag: 12. mars