Referat fra styremøte 6. feb. 2016.

Kartleggingsarbeidet har hittil dreid seg mest om vingemålinger. Det er enighet om at det er bruksegenskapene hos biene som er viktigst. Det er disse vi avler på. Vingemålinger er bare et hjelpemiddel for å luke ut krysninger. Det er nå tatt i bruk en kombinasjon av 4 indekser som gjør at krysninger kommer tydeligere fram.

Også kommende sesong tilbys vingeanalysene gratis til brunbirøktere. Men det kreves nå at det samtidig sendes inn data på adferdsegenskaper, det vil si om biene er/har

-liten stikkelyst

-svermetrege

-godt honningutbytte

-lavt forbruk av fôr

-rolige

-tolerante mot varroamidd,

i den grad egenskapene er registrert. Annet, som birøkteren har lagt merke til, kan også ha verdi.

Nye pareplasser. Bastøya i Vestfold skal testes til sommeren. Vi har også endt søknad om å få bruke øya Midtre Bolærne i samme fylke.

Hjemmeside, medlemmer og kontakter. Det er ønske om å få ny logo, et fint bilde av en brunbie. Likedan få inn et billedgalleri. Norges Birøkterlag har ikke hatt noen lenke til vår hjemmeside og det må det gjøres noe med.

Norsk Brunbielag har nå 45 medlemmer fra hele Sør-Norge. Laget har også kontakt med en rekke brunbirøktere som (ennå) ikke er medlemmer. Oppgaver fra medlemmer og kontakter tyder på at det i alt er ca 3500 brunbifolk i Norge. Men mange, kanskje så mye som halvparten, kan være krysninger som må sjaltes ut i avlsarbeidet.

Avlsopplegg. laget satser på at medlemmene driver et avlsarbeid på sine steder rundt om i landet og støtter opp om det ved å

-gjennomføre testrunder på bruksegenskaper

-støtte for opprettelse av parestasjoner

-arbeide for vernesoner rundt faste avsidesliggende bigårder der det satses på bigårdsparing, og der vandrebirøkt skaper problemer

Testprotokollen skal gå over 2 år for å kunne selektere effektivt for svermetreghet. Vi vil legge oss på 5 dronninger til de som blir testbirøktere, for å kunne få med oss også noen av de som ikke har så mange kuber.

Årsmøtet. Dato for møtet blir 16. april og stedet i området Sola – Sandnes – Stavanger. Årsmøtet vil være åpent for alle interesserte.

Reklamer

Styremøte 24. november 2015

Situasjonen for brunbirøkt og –avl.

Generelt er det økende interesse for birøkt og mange nybegynnere ønsker seg brunbier, men i år har det knapt vært brunbidronninger å oppdrive på det åpne markedet.

De nordligste brunbirøkterne vi har kontakt med, er John Strøm på Hitra og Steinar Skaret på Smøla. John Strøm har nå overlatt kubene til andre. Vandrebirøkt med Krainere har skapt problemer med innkryssing, noe som er uheldig for begge parter.

Brede Berglund i Selje kommune, Sogn og Fjordane, har brunbier og melder om nybegynnere som også har begynt med disse. Parestasjon ved Selje kloster kan være en mulighet.

Jan Sigve Særsten fra Bømlo, Hordaland, rapporterer at det er ca 500 bifolk på Bømlo, alle brune. Men det kan ha vært problemer med innryssing av andre raser på grunn av vandrebirøkt. Avlsarbeidet knyttet til parestasjonen har stoppet opp på grunn av fare for spredning av midd og pærebrann.

Gunnar Andreassen i Vest-Agder har sine brunbier i området som grenser til Renavlsområdet. Han har drevet nybegynnerkurs og de nye birøkterne har startet med brunbier.

Helge Jakob Flakk i Birkeland, Aust-Agder, har brunbier som har unngått yngelråten.

Fra Treungen – Nissedal i Telemark har Peter Chr Rieber-Mohn og Olav A. Sønderland levert inn raseprøver av brunbier. Her er det store populasjoner med liten påvirkning av vandrebirøkt

Foreløpig er det få registrerte brunbifolk i Vestfold og Buskerud.

F. A. Joachim R. Nylén i Østfold har tidligere levert brunbier til vingeanalyser og drevet avlsarbeid dette året. Men det er vanskelig å finne parestasjon i rimelig nærhet. Biene er bedre enn sitt rykte i området sier han.

Stig Ingar Bredesen i Hedmark har levert prøver til vingeanalyse og drevet avl. Han bruker egen parestasjon.

De to profesjonelle brunbiavlerne, Sylvi Slettebø i Rogaland og Tor Erik Rødsdalen i Hedmark har begge levert dronninger i år, men på grunn av kaldt vær ble resultatet mindre enn ventet. Norges Birøkterlag har gjort avtale med 2 dronningavlere i tillegg som skal avle brunt neste år.

 

Vi har nå fått 7 nye medlemmer fra området i og rundt Renavlsområdet i Flekkefjordregionen. Etter hvert vil vi nok få høre nærmere om dem og biene.

 

Kartlegging.

Det er flere flaskehalser i dette arbeidet, både å nå fram til dem som driver med brunbier, få inn tilstrekkelig mange prøver på våren og få analysert dem tilstrekkelig raskt til at krysninger kan lukes ut før dronene gjør for mye skade og at det kan bidra i årets avlsarbeid.

Kriteriet for renhet basert på vingeindekser anvendes med skjønn når det gjelder lokalt avlsarbeid, der de beste, klasse A med både kubitalindeks og diskoidalvinkel i full orden fortrinnsvis brukes på dronesiden på parestasjon. Klasse B som har kubitalindeks stort sett på stell, men en del enkeltresultater med litt positiv vinkel kan være gode å avle på når egenskapene ellers er gode.

Resultatene meddeles Norges Birøkterlag som driver et sentralstyrt avlsarbeid. Hittil har bare Sylvi Slettebø og Tor Erik Rødsdalen avlet brunbidronninger for Norges Birøkterlag. Neste år vil også Jens Martin Nybøle og John Gustav Almgren delta i dette arbeidet.

 

Avlsprogram.

Laget tar ikke sikte på å ha eget sentralstyrt program, men vil støtte opp om lokalt avlsarbeid. Dette gjøres gjennom kontakt og formidling av godt avlsmateriale (eggtavler) og ved å sjekke mulige pareplasser. Neste sommer skal det prøves en pareplass på Bastøya i Oslofordområdet ved å sjekke om paringene fører til reint avkom. Dette kan også gjøres andre steder i landet.

Ved planlegging av avl er det slik at seleksjonen først og fremst bør skje på dronesiden. Dronene  bør sjekkes for å unngå at det brukes krysninger til dette formålet. Det bør avles døtre fra mange mødre til paring for å unngå for stor reduksjon av genetisk mangfold.

Ved utveksling av avlsmateriale, ble det foreslått en pris på 500 kr pr eggtavle.

Bjørn har loddet stemningen for et kurs i kunstig inseminering av bidronninger. Det er nå 8 interesserte, så det arbeides videre med planene.

 

Økonomi.

Det er ikke sendt ut krav om innbetaling av kontingent i år og derfor ikke så mange som har betalt. Dette skal nå gjøres. Ellers har vi fortsatt til gode midler fra Genressurssutvalget, nå Norsk institutt for bioøkonomi, som ikke er brukt opp og søkes utbetalt, evt. overført til neste års budsjett.

 

Årsmøtet 2016.

Dette legges med nærhet til Reinavlsområdet i Flekkefjordregionen fortrinnsvis på et sted med enkel adkomst fra resten av landet (Stavanger – Sola).

 

Eventuelt.

Årsmøte i Nordbi, Sverige, blir 4. – 6. mars

SICAMM 2016 blir i Luteren i Nederland 20. – 23. oktober

Årsmøte i Norges Birøkterlag: 12. mars

Individstørrelse – cellestørrelse

Birøkteren nr 7/8 i sommer hadde en artikkel om cellestørrelse. Det jobbes nå med å finne ut hva som passer best for brunbiene. Så langt er det kommet fram at størrelsen på kroppen kan ha noe å si for evnen til å tåle lav temperatur, og hvor langt biene flyr på trekk. Det anbefales derfor ikke å redusere cellestørrelsen før konsekvensene for bienes egenskaper er nærmere undersøkt.

For å hjelpe oss videre, hadde det vært fint å få opplysninger om hva dine bier mener om den cellestørrelsen du bruker. Alså: I hvilken retning trekker de cellestørrelsen når de får bygge fritt? Mest interessant er det selvsagt om du har brune, men også andre bier er velkomne. Mål gjerne over 20 celler eller fler og i alle 3 retninger, så vi får en viss kontroll på at voksen ikke er forstrukket. Cellestørrelsen er gjennomsnittet av disse 3 tallene. Ta også en kontroll på byggevoksen du bruker. Den siste 5,3-voksen jeg kjøpte på Honningcentralen ga de tre målene 5,45 – 5,35 – 5,35 (med skyvelær fra Metrica). Det gir gjennomsnittet 5,38, altså nær 5,4 mm.

Svar kan sendes som kommentar her på hjemmesiden. Medlemmer av Norsk brunbielag kan også bruke epostadressen til sekretæren.

Norsk brunbielag Årsmøte i birøktens hus Dyrskuevegen 20, Kløfta Lørdag 14. mars kl. 09

Til stede:

F. A. Joachim R. Nylén, Arild Skogdalen, Brede Berglund, Stig Ingar Bredesen, Turid Laupstad, Anja Laupstad, Helge Nybakken, Ingvar Arvidsson, Maria Anna B. Bu, Bjørn Dahle, Harald Sandbæk, Lars Haugberg, Tor Erik Rødsdalen, Lars Kirkerud

Referat:

ÅPNING v/Tor Erik Rødsdalen

  • Valg av ordstyrer: Bjørn Dahle
  • Valg av 2 til å underskrive protokollen: Lars Haugberg, Stig Ingar Bredesen
  • Innkalling og saksliste ble godkjent
  • Årsmelding og regnskap 2014 ble fremlagt og godkjent
  • Genetikk foredrag ved Majka Bu
  • Pause med mat
  • Organisering av avlsarbeidet på brunbier i Sverige v/Ingvar Arvidsson. Han la vekt på utvalget av dronegiverne
  • Innkomne forslag og eventuelt:
  • Det ble orientert om arbeidet i brunbiereservatet i Flekkefjord-området v/Anja Laupstad
  • Arbeidsplan og budsjett for 2015. Fortsette med kartlegging. Etterlyse brunbier på hjemmesiden og i Birøkteren. Også få med opplysninger om bienes egenskaper. Søke etter nye parestasjoner. Birøkterlagets parestasjoner kan brukes under bestemte forutsetninger. Kriterier og modell tas videre i styret. Stamboksystem: Søke om å få tilgang til beeBreed.
  • Hjemmesiden. Må inneholde informasjon for å bli medlem og betalingsinformasjon. Moderator: Lars Kirkerud godkjennes.
  • Årsmøtet gir styret fullmakt til å sette opp budsjett.
  • Brede Berglund valgt inn i styret. Tor Erik Rødsdalen gjenvalgt som formann.
  • Neste årsmøte, hvor og når: Flekkefjordområdet. Tid: Gjerne i april.

 

Møtet slutt kl.1330.