Import av andre bier til nord-europa

Biene – som ble mest innført i områder med forekomster av de brune biene i Nord-Europa- var: Den første: italienerbia, neste: kaukaserbia, snart etterpå krainerbia og på slutten buckfast.

Apis mellifera ligustica, italienerbia 

clip_image001[2]

De første fremmede bier dukket opp på territoriet til brunbiene i år 1855. Det var italienske bier som var importert til Polen /Tyskland av Johann Dzierzon til et viktig eksperiment!

Johann Dzierzon regnes som far til moderne birøkt. Han var en pioner apiarist som mellom andre: utviklet den første vellykkede bevegelig ramme bikuben og oppdaget fenomenet av partenogenese hos biene, nemlig at droner er produsert av ubefruktede egg. Italiensk gule biene var nødvendige for ham i denne oppdagelsen for å vise forskjellen i farge mellom foreldre (mor dronning og dronning som produserte droner) og avkom-droner.

På grunn av veldig positiv opinion fra Dzierzon om egenskaper til A.m.ligustica, begynte snart på stor skala import av italienske bier til Polen, Tyskland og mange andre land i verden (kart nr. 6)

clip_image002[2]Kart nr.6

Apis mellifera caucasica, kaukaserbia

clip_image004[3][2]Bilde nr.12

Den kaukasiske honningbia stammer fra de høye dalane i Central Kaukasus (kart nr.7).

Georgia er det «sentrale heimlandet» for denne underarten, selv om kaukaserbiene også kan finnes i Tyrkia, Armenia og Aserbajdsjan (kart nr. 8)

clip_image006[4][2]clip_image007[2]

Kart nr.7                                                                   Kart nr. 8

I 1877 ble kaukaserbia for den første gang sent av sted – til Moskva region, og herfra – til Tyskland i 1879.

Apis mellifera carnica, krainerbia

Opprinnelig stammer de fra Carniola: fjellregionen i Slovenia, nordlige Balkan og den sørlige delen av de østerrikske Alpene.

clip_image009[2]

Bilde nr.13

Disse biene var først innført til England i 1886 og så snart til andre land.

Krainerbia utskiftet mest intensivt de lokale brune biene i Nord Europa!

clip_image010[2]Bilde nr.14. Buckfastbier

De ble avlet fra 1950 til 1970 fra forskjellige europeiske og Middelhavets underarter i England i Buckfast klosterets bigård av Broder Adam.

Fra 1970 begynte Buckfastbi å bli importert til mange av «brunebiens» land.

KONSEKVENSER AV IMPORT AV ANDRE BIER TIL NORD-EUROPA

I begynnelsen var import av andre underarter til Nord Europa på grunn nysgjerrighet fra birøkterne.

En annen viktig årsak var, at de «gamle» brune biene ikke var godt tilpasset til utviklingen av moderne jordbruk med store plantasjer av raps, rød kløver og store frukthager.

Brukt av herbicider (kjemiske midler til landbruk) reduserte mange av de ville plantene som tidligere var viktige nektar kilder for A. m. mellifera.

Biene fra ny introduserte underarter kunne produsere mer honning fra moderne planter, var mer snille en de «gamle» brune biene og svermer ikke så mye.

Krysningen mellom brune bier og bier fra innførte underarter hadde to effekter:

– en positiv – kunne ga større honning produksjonen,

– mens også en annen, svert negativ – skapte ofte enormt aggressive bifolk. Den effekten forårsaket motvilje mot å beholde de gamle brune biene og rask utskifting til andre underarter.

Veldig dårlig konsekvensen for historien til A. m. mellifera hadde ekspansjon av trakèmidden (Acarapis woodi) i England mellom 1906 og 1918. Den førte til utryddelse av de fleste brune biene i England. Dette skaffet panikk i England (og i andre land) og mange birøktere prøvde å kvitte seg med de brune biene.

Alle disse årsakene førte til, at bare 100 år etter de første «utenlandske» biene dukket opp i Nord Europa, ble de «gamle» brune biene allerede truet med utryddelse i sinne opprinnelige områder.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s