Morfologi

To unike egenskaper er vesentlige for A.m. mellifera:

– lengden av hår på den 5 bakkroppringen er opp til 5.0 mm (biene hos de andre underarter har kortere hår)

– stor kropp med bred bakkropp (den bredeste av alle underarter av A. mellifera)

Biene er mørke.

Lengde av tunga er kort – rundt 6.0 mm (de andre Europeiske underarter har lengre tunge).

Lengde av forvingen er rundt 9.3 mm (Tysk Apis m.m. – kunne ha lengde av forvinge opp til 9,7 mm). (forvingen er kortere hos andre Europeiske underarter av honningbier, f. eks. italienerbia: 9,2 mm. Bare krainerbia har forvinge lengre enn gjennomsnitt A.m.mellifera, med rundt 9.4 mm) (fig.3)

Bredde av 3. og 4. bakkropp ringer er 4,6 mm (krainerbia har 4,5mm, italienerbia: 4,3mm) (fig.3)

clip_image015[2]

clip_image017[2]Kubitalindeks

Kubitalindeks (CI) hos A. m. mellifera er ganske lav: under 1.85. Den kan til og med være under 1.0 i noen eksempler. (Biene hos de andre Europeiske underartene har mye høyere CI: krainerbia: 2,58, italienerbia: 2,55)

Discoidal shift angle (Di, DsA)

clip_image019[2]fig 4

Di hos A. m. mellifera er «negativ»( under 0) eller kunne være 0. (Fig 4: bildet til venstre)

(Biene fra de andre Europeiske underartene (her krainerbia og italienerbia) har Di «positiv» =over 0) (Fig 4: bildet til høyre)

I dag bruker vi ofte bare CI og Di for å bestemme underart.

Bildet under viser eksempel på sammenhengen mellom CI og Di for A. m. mellifera.

clip_image021[2]

Bildet under viser optimale resultater av både CI og Di – når man jobber med avl av A.m. mellifera:

clip_image023[2]

Reklamer

En kommentar om “Morfologi

  1. En viktig problemstilling her er at referanse til gamle bier er mangelfulle. Det er grunn til å tro at middelalderbiene fra York og Oslo var nær beslektet, representerte mao. en liten del av det opprinnelige mangfoldet av økotyper, mer enn150, iflg Broder Adam. Alpatow og Goetze hadde tilgang på et større antall gamle bier, så deres målinger har stor verdi. Disse gamle prøvene gikk for en stor del tapt under andre verdenskrig. Bombingen av bi-instituttet i Celle innebar et uerstatteelig tap av kunnskap som vi mangler i dag.
    I dagens verden med miljø og klima i truende forandring, kan en ikke nok understreke betydningen av genetisk mangfold. Masseseleksjon i avlsarbeidet innebærer systematisk reduksjon av nettopp genetisk mangfold. Det må også grundig vurderes hvor stor betydning man legger i morphomertien. Avlsarbeide er ingen enkel øvelse – man må ha mange, dels motstridende tanker i hodet på en gang!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s